Drøye 20 personer fikk høre Magnus Haugland fra Norsk Landbruksrådgiving som “Hvordan kombinere klimatiltak med økonomisk produksjon” som den første av fire foredrag på kveldens fagmøte. Han ga uttrykk for at god agronomi en forutsetning for god økonomi og også reduserte klimautslipp. Derfor er det viktig med godt drenert jord med rett pH, dvs. en må grøfte jord som er for fuktig og kalke jord som er for sur.
Noen stikkord er bl.a. disse : God fórkvalitet, velge riktig gras-sort, slangespredning av husdyrmøkka gir god utnyttelse av næringsstoffene i møkka og vil redusere dieselforbruket. Fangvekster er fornuftig, det samme er å få kalv i kua og rett mengde lam i søyene.
Johannes Stikbakke fra Vestre Toten holdt foredraget “Hvordan tilpasse drifta for å
optimalisere utbyttet?” Han har hatt et klart som hovedmål om redusert klimaavtrykk .
Et av tiltakene er å optimalisere utnyttelsen av husdyrgjødsla f.eks. ved gjødsling av eng:
- 3 slåtter
- 1000 kg tørrstoff
- 20% kløver
- En overkjøring med husdyrgjødsel pr sesong
- Supplerer med mineralgjødsel
En video om mjølkeproduksjonen på Stikbakke gård ble vist, det er en av fem videoer som er laget av Lena-Valle videregående skole til det nasjonale arbeidet med å styrke digitale undervisningsmidler for alle som har voksenagronomutdanninger rundt i landet. I videoen går det tydelig fram at Johannes har hatt en betydelig økning i mjølkeavdråtten pr. årsku ved økt bruk av grovfór og reduksjon i tildelt kraftfór. Det har hatt fått til bl.a. ved å ha god grovfórkvalitet, fri tilgang til grovfór hele døgnet, kontroll på kraftfórtildelinga og spille på lag med vomma.
Gårdbruker Pål Odnæs fra Søndre Land fortalte om sine erfaringer med dyrking av mais som fór til sine mjølkekyr. Han la vekt på at en ikke måtte så for tidlig siden maisen er ømtålig for kulde/frost. Sommeren 2025 sådde han maisen 22. mai som trolig var et fornuftig tidspunkt. Han leide tjenester av Toten maskindrift for såing og høsting. Med sterk varme klarer maisen seg godt, og ved rundt 30 grader kunne han se at maisen vokste ca 10 cm i døgnet inntil den ble ca 3 meter høy, på det meste.
Odnæs fikk god avling, som han la i plansilo. Det han var spesielt fornøyd med var hvordan kua fordøyde maisen. Maisen bidro nemlig til at kuas vom ble mer stabil. Erfaringen var såpass god at han vil fortsette med å dyrke mais.
Det siste foredraget ble holdt var av Marius Elsetrønningen fra Felleskjøpet; Muligheter med presisjonsjordbruk for bedret økonomi. Først fortalte han om gamle dager der skiftene var mindre, og for gårdbrukerne kjente jordmonnet så godt at arbeidet var tilpasset hvert enkelt skifte. med dagens moderne landbruk vil utstyret i presisjonsjordbruk tilpasse arbeidet til de gamle skiftene. Han kom med en rekke eksempler på bruk av tekniske løsninger som vil kunne redusere bruken av gjødsel og sprøytemidler.
Også han trakk fram at god drening, riktig pH, vanntilgang og jordtype er grunnleggende for god agronomi. Alt kan ikke løses med avanserte maskiner, men de kan bidra til mer fornuftig bruk av bl.a. gjødsel, plantevernmidler og ugrasbekjempelse.
Alle foredragsholderne ble takket av med en liten gave; En prisbelønnet goudaost fra Snertingdal ysteri!
Årsmøtet 2026
Årsmøtet ble gjennomført med
- Årsberetning for 2025-26
- Regnskap 2025-26
- Valg for 2026
- Aktivitetsplan 2026
I forbindelse med valget ble Espen Hagen og Martin Paulseth takket av! For øvrig ble dette det nye styret for 2025-2026:
- Sveinung Elde, gårdbruker i Østre Toten (ikke på valg)
- Vegard Lien, Snertingdal Bondelag (ikke på valg)
- Johannes Stikbakke, Bøverbru (ikke på valg)
- Morten Kleven, Kapp (sekretær) (ikke på valgt)
- Guro Stutlien, Torpa, Nordre Land (valgt for 2 år)
- Maren Lomsdal, Lomsdalen, Søndre Land (valgt for 2 år)
Aktuelle for temamøter som styret 2025-2026 la fram:
• Kosthold og norsk matproduksjon.
• Naturgrunnlaget og jordhelse – organisk materiale
• Vannsituasjonen i jord og skogbruk
• De gode eksemplene (økonomi og klima)
• Ny gjødselforskrift
• Avrenning fra jordbruk og restriksjoner til jordarbeiding på høsten
• Skogen og bærekraft (PEFC – skogstandard)
• Hvordan sikre god kompetanseutvikling for gårdbrukere?